Batteri gruppeoppgave med Isabell

Enkle redoksreaksjoner – metallenes spenningsrekke

Hensikt

Se enkle redoksreaksjoner mellom metaller og deres metallioner i vann, og bestemme spenningsrekkefølgen.

Fagstoff

Spenningsrekka: 
Li, Na, Mg, Al, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, H, Cu, Ag, Hg, Au, Pt
Edelmetaller er lite reaktive. De står til høyre for Hydrogen (H) i spenningsrekka. Vi kan finne  dem som fritt metall i naturen. Typiske edelmetaller er gull, sølv og platina. De fleste metaller er ikke edelmataller.
Redoreaksjon: en reaksjon der det skjer en elektronoverføring.
   Oksidasjon: når et atom eller ion gir fra seg ett eller flere elektroner.
   Reduksjon: når et et atom eller ion tar opp ett eller flere elektroner.

Utstyr

• 3 små begerglass
• Sinksulfatløsning (ZnSO₄)
• Kobbersulfat (CuSO₄), 
• Sølvnitrat (AgNO₃)
• Sink (Zn_(s))
• Kobber  (Cu_(s)) 
• Vernebriller

Forsøk 1:

Hypotese

Kobber i sinksulfat: liten reaksjon, danner seg et belegg på kobbertråden.

Sinkbit i kobbersulfat: Ingenting vil skje.

Framgangsmåte

1. Ta fram to av begerglassene. I det ene heller du sinksulftløsning og i det andre heller du kobbersulfatløsning. 
2. Putt en kobbertråd/bit i sinksulfaten og en sinkspiker/bit i kobbersulfaten.
3. Beskriv hva som skjer i de to begerglassene.
4. Skjer det noe i begge begerglassene? Hvorfor/hvorfor ikke?
5. Hvilket fast stoff blir dannet på overflaten av sinkspikeren/biten?
6. Hvilket ion gir kobbersulfatløsningen den blå fargen, og hva skjer med mengden av dette ionet under reaksjonen?
7. Skriv reaksjonslikningen for reaksjonen mellom sink og kobber. Hvilket stoff er redusert og hvilket stoff er oksidert?
8. Hva sier forsøket deg om disse to metallenes plassering i forhold til hverandre i spenningsrekka?

Konklusjon
Det var motsatt av det jeg trodde. Det skjedde ingenting med kobberet og på sinkbiten dannet det seg et svart lag med kobbermetall.
Kobberionene gir den blå fargen til kobbersulfatet.
Zn(s) + Cu2+ = Zn2+ + Cu(s). Sink gir fra seg to elektroner og blir oksidert. Kobber tar opp to elektroner og blir redusert.
Sink og kobber står ganske langt i fra hverandre i spenningsrekka.

Forsøk 2:

Hypotese

Kobbertråden får sølvbelegg.

Framgangsmåte

1. Fyll sølvnitratløsning i det tredje begerglasset.
2. Putt en kobbertråd/bit og beskriv hva som skjer i glasset.
3.  Hadde det skjedd noe dersom vi hadde puttet en sølvtråd/bit i kobbersulfat? Hvorfor/hvorfor ikke?
4.  Hvilket fast stoff blir dannet på overflaten av kobbertråden/biten?
5. Skriv reaksjonslikningen for reaksjonen mellom sølv og kobber. Hvilket stoff er redusert og hvilket stoff er oksidert?
6. Hva sier forsøket deg om disse to metallenes plassering i forhold til hverandre i spenningsrekka?
7. Hvilken farge vi løsningen i begerglasset få dersom vi lar det stå en stund? Hvorfor? Hvilket ion gir løsningen denne fargen.

Konklusjon
Hypotesen min var riktig. Det dannet seg et sølvbelegg på tråden. Det var tynt først, men utvidet seg over tid til å bli ganske tykt.
Cu(s)+ Ag2+ = Cu2+ + Ag. Kobber blir oksidert og sølv blir redusert.
Kobber og sølv er begge edelmetaller og står til høyre for Hydrogen i spenningsrekka. De er egentlig lite reaktive og har vanskelig for å gi fra seg elektroner for å danne ioner.
Løsningen blir blå og dette er pga kobberet.

Vi brenner magnesium

Hensikt
Finne ut hva som skjer med magnesium når det brenner.

Fagstoff
Redoksreaksjon- en reaksjon der det skjer en elektron overføring.
   Oksidasjon- når et atom eller ion gir fra seg ett eller flere elektroner.
   Reduksjon- når et atom eller ion tar opp eller flere elektroner.
Magnesiummetall- 2Mg(s)
Oksygengass- 02(g)
Magnesiumoksid- 2MgO(s)
Redoksreaksjon for magnesiummetall og oksygengass- 2Mg(s) + 02(g) = 2MgO(s)

Utstyr

• Magnesiumbånd
• Digeltang
• Porselensskål
• Gassbrenner
• Fyrstikker
•  Vernebriller

Framgangsmåte

1. Legg merke til hvordan til hvordan magnesium båndet ser ut.
2. Tenn gassbrenneren
3. Hold magnesiumbåndet med digeltanga inn i flammen til det begynner å brenne. Ikke se direkte på når det brenner.
4. Ta det brennende magnesiumbåndet ut av flammen og hold det over porselensskåla, fremdeles uten å se direkte på flammen.
5. Hvordan ser stoffet i skåla ut?

Konklusjon

Magnesiumet brenner med en lys og sterk flamme. Magnesiumet reagerer på oksygenet i lufta og blir oksidert. Magnesiumoksiden som er igjen er mer pulver enn et fast stoff.

Elektronparbinding

Forsøk med elektronparbinding.

Hensikt
Et enkelt forsøk/praktisk oppgave hvor man bruker en tabell og molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger.

Fagstoff
Elektronparbinding- ett eller flere elektronpar deles mellom atomene i molekylet.
Enkelt, dobbelt og trippel binding- enkelt er når atomparene
Polarbinding- binding mellom to forskjellige atomer kan bindingen bli polar. En slik polarbinding har vi når det ene atomet rekker mer på elektronparet enn det andre.

Utstyr

1. Molekylbyggesett

Framgangsmåte

Bruk molekylbyggesettet og bygg molekylene samtidig som du fyller ut tabellen.

Resultat

Navn	Struktur- formel	Molekyl- formel	Bindingstype
Hydrogengass	H – H	H2	Enkel elektronpar- binding
Klorgass	Cl – Cl	Cl2	Enkel elektronparbinding
Oksygengass	O = O	O2	Dobbel binding
Nitrogengass	N =– N	N2	Trippel binding
Vann	H – O – H	H2O	Polar enkeltbinding
Hydrogenklorid	Cl – H	ClH	Enkel binding

Konklusjon
Jeg lærte hvordan molekyler og ulike bindinger ser ut.

Suksesjon på hogstfelt

Hensikt

Vite og vise forståelse for hva suksesjon er og hvordan det viser seg på et valgt område.

Fagstoff

Suksesjoner-gradvise endringer over tid i et økosystem

Primærsuksejon- suksesjon helt fra grunnen av, f.eks. fjell.

Sekundærsuksesjon- suksesjon på et sted der det er plant- og dyresamfunn fra før. F.eks hogstområde.

Pionerfase- første delen av en suksesjon, mangfold av arter.

Klimaksfase- siste delen av suksesjon, få arter.

Hypotese

Jeg tror området er i pionerfasen.

Utstyr 

1. Kamera

Metode

Gikk til hogstområde ovenfor bensinstasjonen og tok bilder av området. 

Konklusjon

Suksesjonen her er en sekundærsuksesjon, plantene vokser på et hogstområde der det tidligere var skog. Området er i konsolideringsfasen, den fasen med størst artsmangfold. Om 100 år vil dette området mest sannsynlig være i klimaksfasen og dekket av få arter som tar opp mesteparten av sollyset. Det er også mulig at det igjen har blitt hogd ned igjen og har startet på nytt med sekundærsuksesjon.

Det er mange løvtrær her som så vidt har begynt å vokse, i tillegg til bringebærbusker.

Arter: bjørk, bringbær, rogn