Drivhuseffekt

Drivhuseffekt

Ekspriment 1

Hensikt

Undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate, og hvordan dette kan representere drivhusgasser.

Fagstoff

Drivhuseffekt: grunnlaget for jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittemperatur på -19 grader (C). Når det blir omtalt som et problem i media, så sikter de til økning av drivhuseffekten. 

Utstyr

Kokeplate

Glassplate, min 30 cm x 30 cm

Plastfolie

To thermometer

Sollys eller annen lyskilde (lampe)

To like store plastbokser

Hypotese

Det synlige lyset vil ikke bli synlig hindret.

Det vil være stor temperaturforskjell når glassplata er mellom hånda og kokeplata.

Det vil bli varmere i den boksen som er dekket med plast.

Framgangsmåte

1. Hold glassplata opp mot lyskilden din. Blir det synlige lyset hindret av plata?

2. Skru på kokeplata på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånda di så nærme du kan uten å brenne deg. Hold så glassplata mellom hånda og kokeplata. Merker du forskjell? Hvordan kan dette ha sammenheng med drivhuseffekten?

3. Legg to termometre i hver sin platboks. Les av temperaturen etter en stund.

4. Strekk plastfolie over den ene boksen så tett som mulig. Sett begge boksene under lyskilden din. Se på hva som skjer med temperaturen i boksene og forklar hva som skjer.

Konklusjon

1. Lyset blir ikke hindret.
2. Man merker veldig forskjell når glassplata er mellom hånda og kokeplata. Man kan holde hånda mye nærmere, noe som kan sammenlignes med hvordan atmosfæren holder varmen inne og varmer opp kloden. (Jorda er kokeplata)
3. Å våre bokser skjedde det ingen endring, men det kan være en feilkilde der med at boksen ikke var teipet godt nok. Det som skulle ha skjedd var at temperaturen i boksen dekket med plastfolie skulle ha steget.

Eksperiment 2

Hensikt

Se hva som skjer når is smelter og hva som er forskjellen mellom når isen ligger oppå 'land' og oppi vannet.

Fagstoff

Drivhuseffekt: grunnlaget for jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittemperatur på -19 grader (C). Når det blir omtalt som et problem i media, så sikter de til økning av drivhuseffekten. 

Utstyr

To isblokker
To bokser/skåler av lik størrelse
Lunket vann
To steiner/to tunge objekter

Hypotese

Vannet vil stige i boksen der isen ligge oppå steinen/objektet.

Framgangsmåte

1. Frys to isblokker og ta de fram.

2. Putt steinene/objektene i hver sin boks/skål. Putt den ene isblokken oppå en, den andre ved siden av. 

3. Hell oppi det lunkne vannet, pass på at det er omtrent like mye. Hva skjer?

Konklusjon

Vannivået i boksen der isen lå på toppen av 'steinen' (metall-lokket) steg, mens der isen lå direkte oppi, steg ikke vannivået. (Feilkilde kan være at dette var på øyemål)

Sitronbatteri og Daniellcelle

Sitronbatteri

Hensikt

Hensikten med forsøket er å se hvilket av de to batteriene som kan lades opp og hvilket som gir høyest spenning.

Fagstoff

Galvanisk element: Overfører kjemisk energi til elektrisk energi. Består av to poler i hver sin halvcelle. Mellom halvcellene er det en elektrolytt.

Utstyr:

Sitron

Femtiøring

Voltmeter

2 krokodilleklemmer
Galvanisk spiker

Magnesiumbit

Sinkbit
Blybit

Hypotese:

Det blir spenning, men ikke veldig mye. Kanskje noe som et lite batteri. Sinkbit gir mer enn spiker og magnesium mer enn den. Bly gir lite/ingen spenning.

Framgangsmåte:
1. Rull sitronen for å få mer saft.
2. Sett inn femtiøringen inn i sitronen,  sett en av krodilleklemmene på mynten og koble den til voltmeteret.
3. Sett inn den galvaniske spikeren inn i sitron og koble til den andre krodilleklemmen. Hva er spenningen?
4. Bytt ut den galvansike spikeren med magnesiumet, så sinkbiten, så blyet.

Konklusjon

Spenning:

Spiker: 0,1

Sinkbit: 0,2

Magnesium: 0,5

Bly: 0,1
Hypotesen min var riktig.

Galvanisk element med galvanisk spiker og kobber.

Magnesium og kobber.













Sink og kobber.













Bly og kobber.

Daniellcellen

Hensikt

Lage galvanisk element.

Fagstoff

Galvanisk element: Overfører kjemisk energi til elektrisk energi. Består av to poler i hver sin halvcelle. Mellom halvcellene er det en elektrolytt.

Utstyr:

Sinksulfatløsning

Kobbersulfatløsning

Sinkstang

Kobberstang

Saltbro

Voltmeter

2 krokodilleklemmer

2 begerglass

Hypotese

Vi vil få en liten spenning på kanskje rundt 1,5 volt

Framgangsmåte
1. Hell de to ulike løsningene i hvert sitt begerglass.
2. Putt sinkstangen i kobbersulfatet og kobberstangen i sinksulfatet.
3. Sett på krodilleklemmer i hver stang og koble dem til voltmeteret.
4. Sett en saltbro (natrimsulfat) mellom de to begerglassene. Hvor mye spenningen blir det?

Konklusjon 

Spenning:

1 volt
Jeg Var litt over optimistiske med hvor mye spenning det ble.

Batteri gruppeoppgave med Isabell

Enkle redoksreaksjoner – metallenes spenningsrekke

Hensikt

Se enkle redoksreaksjoner mellom metaller og deres metallioner i vann, og bestemme spenningsrekkefølgen.

Fagstoff

Spenningsrekka: 
Li, Na, Mg, Al, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, H, Cu, Ag, Hg, Au, Pt
Edelmetaller er lite reaktive. De står til høyre for Hydrogen (H) i spenningsrekka. Vi kan finne  dem som fritt metall i naturen. Typiske edelmetaller er gull, sølv og platina. De fleste metaller er ikke edelmataller.
Redoreaksjon: en reaksjon der det skjer en elektronoverføring.
   Oksidasjon: når et atom eller ion gir fra seg ett eller flere elektroner.
   Reduksjon: når et et atom eller ion tar opp ett eller flere elektroner.

Utstyr

• 3 små begerglass
• Sinksulfatløsning (ZnSO₄)
• Kobbersulfat (CuSO₄), 
• Sølvnitrat (AgNO₃)
• Sink (Zn_(s))
• Kobber  (Cu_(s)) 
• Vernebriller

Forsøk 1:

Hypotese

Kobber i sinksulfat: liten reaksjon, danner seg et belegg på kobbertråden.

Sinkbit i kobbersulfat: Ingenting vil skje.

Framgangsmåte

1. Ta fram to av begerglassene. I det ene heller du sinksulftløsning og i det andre heller du kobbersulfatløsning. 
2. Putt en kobbertråd/bit i sinksulfaten og en sinkspiker/bit i kobbersulfaten.
3. Beskriv hva som skjer i de to begerglassene.
4. Skjer det noe i begge begerglassene? Hvorfor/hvorfor ikke?
5. Hvilket fast stoff blir dannet på overflaten av sinkspikeren/biten?
6. Hvilket ion gir kobbersulfatløsningen den blå fargen, og hva skjer med mengden av dette ionet under reaksjonen?
7. Skriv reaksjonslikningen for reaksjonen mellom sink og kobber. Hvilket stoff er redusert og hvilket stoff er oksidert?
8. Hva sier forsøket deg om disse to metallenes plassering i forhold til hverandre i spenningsrekka?

Konklusjon
Det var motsatt av det jeg trodde. Det skjedde ingenting med kobberet og på sinkbiten dannet det seg et svart lag med kobbermetall.
Kobberionene gir den blå fargen til kobbersulfatet.
Zn(s) + Cu2+ = Zn2+ + Cu(s). Sink gir fra seg to elektroner og blir oksidert. Kobber tar opp to elektroner og blir redusert.
Sink og kobber står ganske langt i fra hverandre i spenningsrekka.

Forsøk 2:

Hypotese

Kobbertråden får sølvbelegg.

Framgangsmåte

1. Fyll sølvnitratløsning i det tredje begerglasset.
2. Putt en kobbertråd/bit og beskriv hva som skjer i glasset.
3.  Hadde det skjedd noe dersom vi hadde puttet en sølvtråd/bit i kobbersulfat? Hvorfor/hvorfor ikke?
4.  Hvilket fast stoff blir dannet på overflaten av kobbertråden/biten?
5. Skriv reaksjonslikningen for reaksjonen mellom sølv og kobber. Hvilket stoff er redusert og hvilket stoff er oksidert?
6. Hva sier forsøket deg om disse to metallenes plassering i forhold til hverandre i spenningsrekka?
7. Hvilken farge vi løsningen i begerglasset få dersom vi lar det stå en stund? Hvorfor? Hvilket ion gir løsningen denne fargen.

Konklusjon
Hypotesen min var riktig. Det dannet seg et sølvbelegg på tråden. Det var tynt først, men utvidet seg over tid til å bli ganske tykt.
Cu(s)+ Ag2+ = Cu2+ + Ag. Kobber blir oksidert og sølv blir redusert.
Kobber og sølv er begge edelmetaller og står til høyre for Hydrogen i spenningsrekka. De er egentlig lite reaktive og har vanskelig for å gi fra seg elektroner for å danne ioner.
Løsningen blir blå og dette er pga kobberet.