DNA med seigmenn og salte sild

Hensikt
Forstå DNA struktur og oppbygning.

Fagstoff
DNA: deoksyribonukleinsyre, kjemisk stoff som finnes i alle celler og i mange virus.
Kromosomer: DNA-molekyler som er kveilet opp og som er synlig i et mikroskop
m-RNA: kopi av DNA som dannes ved transkripsjon av gener som koder for proteiner

Utstyr
Pose med seigmenn
Pose med salte sild
Tannpirkere uten smak

Framgangsmåte
1. Du skal lage et protein med denne DNA-tråden: TAATACTGGTACCAA.
2. Finn og lag m-RNA tråden.
3. Sett de to sammen og vri dem slik at du har en helix.
4. Se på tabellen nedunder, der har du fire baser. Hva heter de? Hvorfor finner vi ikke basen T i tabellen?
5. Hva er et kodon?
6. Når du er ferdig, så kan du spise tråden din.

Resultat
Basene heter kodon. Det er en sekvens på tre baser som lager en kode for en aminosyre. Vi finner ikke T i tabellen fordi den ikke finnes utenfor kjernen til proteinet.

(Fikk også litt vondt i magen og var litt småkvalm etter å ha spist halvparten av dette, var ulurt.)

Konklusjon
Vi fikk en RNA-tråd.

Måling av radioaktivitet med Isabell

Måling av radioaktivitet- dosimeter

Hensikt

Sette seg inn i hvordan dosimeteret RADEX 1706 funker. Du skal også finne ut mer om de radioaktive isotopene Strontium -90, Americuim og Cesium -137.

Fagstoff

Radioaktiv stråling- ett atom med ustabil atomkjerne. Dette gir fra seg stråling som kan trenge gjennom flere typer lag med beskyttelse.

Utstyr

Dosimeter, typen RADEX 1706

Radioaktive steiner (Orthitt, Euxenitt og Raudberg)

Framgangsmåte

1. Gjør følgende ting og svar på spørsmålene under.
Finn ut mer om de tre radioaktive isotopene av grunnstoffene over.
Forklar forskjellen på biologisk og fysisk halveringstid.

Hvorfor er små barn utsatt for mer skader hvis de spiser noe radioaktivt enn voksne?
Lag en enkel bruksanvisning til Dosimeter RADEX 1706

2. Nå kommer du til målingen. Først måler du bakgrunnsstrålingen i rommet og ute. Skriv ned resultatet.
3. Gjør målinger av de ulike steinen og noter ned resultatet.  Vurder risikoen ved å bli utsatt for de forskjellige kildene over kortere og lengre perioder.

Resultat
Bruksanvisning:
1. Power 
1.1: Knappen

2. Menu 2.1: Åpne og lukke menyen 2.2: Inni menyen 2.3: Units 2.4: Levels 2.5: Setup 2.5.1: backlight 2.5.2: Audio

3. Måling 3.1: Starte å måle 3.2: Under måling3.3: Etter måling

1. Power
1.1: KnappenTrykk på A for å strate opp dosimeteret.For å skru av dosimeteret må man holde inne A.
2. Menu
2.1: Åpne og lukke menyenTrykk på C for å åpne menyen.For å gå ut av menyen må du trykke A.
2.2: Inne menyenFor å gå tilbake trykk på ANaviger nedover med BVelg alternativ med C
2.3: UnitsStanddarmåleengdeen for dette apparatet er µSv / h (Mikro-Sievert / time) - Velg dette.
2.4: LevelsMan kan velge hvor kraftig terskelstyrken  skal være. Hvis mengden radioaktivitet går over dette tallet vil doismeteret begynne å lage en kraftig pipelyd.
2.5: Setup
2.5.1: BacklightHer kan man skru bagrunnslyset av eller på.
2.5.2: AudioSkru pipelyden til høyt, lavt eller av.


3. Måling
3.1: Starte å måleMålingen starter automatisk med en gang.
3.2: Under målingVent til alle de fire rette linjene danner en lukket bokst til venstre er ferdig, dermed har enheten kalibrert seg.
3.3: Etter målingDet store tallet i midten indikerer hvor mye µSv / h som er i lufta. Dette er basert på gjennomsnittet i løpet av kalibreringstiden.

Strontium -90:
Americuim: et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff, har atomnummer 95, og kjemisk symbol Am.
Cesium -137: 
Bakgrunnstsråling inne: 0,20 µSv/t
Bakgrunnsstråling ute: 0.16 µSv/t
Orthitt: 0,55 µSv/t

Euxenitt: 0.27 µSv/t

Raudberg:0.20 µSv/t

Arvelighetsforhold og blodtyper

Arvelighets forhold

Hensikt
Lære mer om deg selv.

Fagstoff
Genotype- hvilke gener som en organisme bærer på.
Fenotype- hva som kommer til utrykk/viser seg.

Utstyr
Deg selv
Skjema på ark

Framgangsmåte
1. Fyll ut i skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper.
2. Bruk det "genetiske hjulet" og finn ut hvilket genotypenummer du har på grunnlag av opplysningene på skjemaet.
3. Sett deg sammen med de som har de samme/liknende nummer som deg, og utvid forsøket for å skille dere fra hverandre.
4. Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype?
5. Finnes det eksempler på at to mennesker har like genoytper? Begrunn svaret.

Konklusjon

Det er veldig lite sannsynlig at to personer har samme genotypen. Eneggede tvillinger (og kloner) kan ha samme genotype, siden de kommer fra et befruktet egg som er delt i to. Fenotypen kan fremdeles være forskjellig siden det er noe som påvirkes av samfunn og miljøet rundt seg.

Blodtyper ekspriment

Hensikt

Finne ut hvilken blodtype du har og bruke eldonkort til dette formålet.

Fagstoff

Utstyr

Eldonkort
Desinfeksjonsserviett
Blodlandsett
4 Eldonsticks/tannpirkere
Dråpeteller
Vann
Engangssprøyte
Plaster

Framgansmåte

1. Bruk dråpetelleren for å dryppe en dråpe med vann på hver av sirklene i eldonkortet. Dette er for å aktivere testene.

2. Vask fingeren med desinfiksjonservietten. Stikk deg i fingeren med engangssprøyten for å få blod. Hvis du ikke klarer det selv, få noen andre til å stikke fingeren din for deg.

3. Ta litt blod på hver eldonstick, og dypp dem i hver sin vanndråpe, viktig å ikke blande dem siden det ødelegger testen.

4. Hvordan reagerer sirklene? Første sirkel A, den andre B, den tredje om det er minus og den siste er en kontroll, hvis den klumper seg, er testen ødelagt.

Konklusjon

For meg størknet/klumpet sirkelen med A og minus, som betur at jeg har blodtype A-. 

(Disse testene kan ha feil i seg, så det er alltid lurt å dobbeltsjekke hos en lege.)