torsdag 21. januar 2016

Drivhuseffekt

Drivhuseffekt

Ekspriment 1

Hensikt
Undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate, og hvordan dette kan representere drivhusgasser.

Fagstoff
Drivhuseffekt: grunnlaget for jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittemperatur på -19 grader (C). Når det blir omtalt som et problem i media, så sikter de til økning av drivhuseffekten. 

Utstyr
Kokeplate
Glassplate, min 30 cm x 30 cm
Plastfolie
To thermometer
Sollys eller annen lyskilde (lampe)
To like store plastbokser

Hypotese
Det synlige lyset vil ikke bli synlig hindret.
Det vil være stor temperaturforskjell når glassplata er mellom hånda og kokeplata.
Det vil bli varmere i den boksen som er dekket med plast.

Framgangsmåte
1. Hold glassplata opp mot lyskilden din. Blir det synlige lyset hindret av plata?
2. Skru på kokeplata på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånda di så nærme du kan uten å brenne deg. Hold så glassplata mellom hånda og kokeplata. Merker du forskjell? Hvordan kan dette ha sammenheng med drivhuseffekten?
3. Legg to termometre i hver sin platboks. Les av temperaturen etter en stund.
4. Strekk plastfolie over den ene boksen så tett som mulig. Sett begge boksene under lyskilden din. Se på hva som skjer med temperaturen i boksene og forklar hva som skjer.

Konklusjon
1. Lyset blir ikke hindret.
2. Man merker veldig forskjell når glassplata er mellom hånda og kokeplata. Man kan holde hånda mye nærmere, noe som kan sammenlignes med hvordan atmosfæren holder varmen inne og varmer opp kloden. (Jorda er kokeplata)
3. Å våre bokser skjedde det ingen endring, men det kan være en feilkilde der med at boksen ikke var teipet godt nok. Det som skulle ha skjedd var at temperaturen i boksen dekket med plastfolie skulle ha steget.







Eksperiment 2

Hensikt
Se hva som skjer når is smelter og hva som er forskjellen mellom når isen ligger oppå 'land' og oppi vannet.

Fagstoff
Drivhuseffekt: grunnlaget for jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittemperatur på -19 grader (C). Når det blir omtalt som et problem i media, så sikter de til økning av drivhuseffekten. 

Utstyr
To isblokker
To bokser/skåler av lik størrelse
Lunket vann
To steiner/to tunge objekter

Hypotese
Vannet vil stige i boksen der isen ligge oppå steinen/objektet.

Framgangsmåte
1. Frys to isblokker og ta de fram.
2. Putt steinene/objektene i hver sin boks/skål. Putt den ene isblokken oppå en, den andre ved siden av. 
3. Hell oppi det lunkne vannet, pass på at det er omtrent like mye. Hva skjer?

Konklusjon
Vannivået i boksen der isen lå på toppen av 'steinen' (metall-lokket) steg, mens der isen lå direkte oppi, steg ikke vannivået. (Feilkilde kan være at dette var på øyemål)




onsdag 6. januar 2016

Sitronbatteri og Daniellcelle

Sitronbatteri

Hensikt
Hensikten med forsøket er å se hvilket av de to batteriene som kan lades opp og hvilket som gir høyest spenning.

Fagstoff
Galvanisk element: Overfører kjemisk energi til elektrisk energi. Består av to poler i hver sin halvcelle. Mellom halvcellene er det en elektrolytt.

Utstyr:
Sitron
Femtiøring
Voltmeter
2 krokodilleklemmer
Galvanisk spiker
Magnesiumbit
Sinkbit
Blybit

Hypotese:
Det blir spenning, men ikke veldig mye. Kanskje noe som et lite batteri. Sinkbit gir mer enn spiker og magnesium mer enn den. Bly gir lite/ingen spenning.

Framgangsmåte:
1. Rull sitronen for å få mer saft.
2. Sett inn femtiøringen inn i sitronen,  sett en av krodilleklemmene på mynten og koble den til voltmeteret.
3. Sett inn den galvaniske spikeren inn i sitron og koble til den andre krodilleklemmen. Hva er spenningen?
4. Bytt ut den galvansike spikeren med magnesiumet, så sinkbiten, så blyet.

Konklusjon
Spenning:
Spiker: 0,1
Sinkbit: 0,2
Magnesium: 0,5
Bly: 0,1
Hypotesen min var riktig.

Galvanisk element med galvanisk spiker og kobber.


Magnesium og kobber.













Sink og kobber.













Bly og kobber.

Daniellcellen

Hensikt
Lage galvanisk element.

Fagstoff
Galvanisk element: Overfører kjemisk energi til elektrisk energi. Består av to poler i hver sin halvcelle. Mellom halvcellene er det en elektrolytt.

Utstyr:
Sinksulfatløsning
Kobbersulfatløsning
Sinkstang
Kobberstang
Saltbro
Voltmeter
2 krokodilleklemmer
2 begerglass

Hypotese
Vi vil få en liten spenning på kanskje rundt 1,5 volt

Framgangsmåte
1. Hell de to ulike løsningene i hvert sitt begerglass.
2. Putt sinkstangen i kobbersulfatet og kobberstangen i sinksulfatet.
3. Sett på krodilleklemmer i hver stang og koble dem til voltmeteret.
4. Sett en saltbro (natrimsulfat) mellom de to begerglassene. Hvor mye spenningen blir det?

Konklusjon 
Spenning:
1 volt
Jeg Var litt over optimistiske med hvor mye spenning det ble.