DNA med seigmenn og salte sild

Hensikt
Forstå DNA struktur og oppbygning.

Fagstoff
DNA: deoksyribonukleinsyre, kjemisk stoff som finnes i alle celler og i mange virus.
Kromosomer: DNA-molekyler som er kveilet opp og som er synlig i et mikroskop
m-RNA: kopi av DNA som dannes ved transkripsjon av gener som koder for proteiner

Utstyr
Pose med seigmenn
Pose med salte sild
Tannpirkere uten smak

Framgangsmåte
1. Du skal lage et protein med denne DNA-tråden: TAATACTGGTACCAA.
2. Finn og lag m-RNA tråden.
3. Sett de to sammen og vri dem slik at du har en helix.
4. Se på tabellen nedunder, der har du fire baser. Hva heter de? Hvorfor finner vi ikke basen T i tabellen?
5. Hva er et kodon?
6. Når du er ferdig, så kan du spise tråden din.

Resultat
Basene heter kodon. Det er en sekvens på tre baser som lager en kode for en aminosyre. Vi finner ikke T i tabellen fordi den ikke finnes utenfor kjernen til proteinet.

(Fikk også litt vondt i magen og var litt småkvalm etter å ha spist halvparten av dette, var ulurt.)

Konklusjon
Vi fikk en RNA-tråd.

Måling av radioaktivitet med Isabell

Måling av radioaktivitet- dosimeter

Hensikt

Sette seg inn i hvordan dosimeteret RADEX 1706 funker. Du skal også finne ut mer om de radioaktive isotopene Strontium -90, Americuim og Cesium -137.

Fagstoff

Radioaktiv stråling- ett atom med ustabil atomkjerne. Dette gir fra seg stråling som kan trenge gjennom flere typer lag med beskyttelse.

Utstyr

Dosimeter, typen RADEX 1706

Radioaktive steiner (Orthitt, Euxenitt og Raudberg)

Framgangsmåte

1. Gjør følgende ting og svar på spørsmålene under.
Finn ut mer om de tre radioaktive isotopene av grunnstoffene over.
Forklar forskjellen på biologisk og fysisk halveringstid.

Hvorfor er små barn utsatt for mer skader hvis de spiser noe radioaktivt enn voksne?
Lag en enkel bruksanvisning til Dosimeter RADEX 1706

2. Nå kommer du til målingen. Først måler du bakgrunnsstrålingen i rommet og ute. Skriv ned resultatet.
3. Gjør målinger av de ulike steinen og noter ned resultatet.  Vurder risikoen ved å bli utsatt for de forskjellige kildene over kortere og lengre perioder.

Resultat
Bruksanvisning:
1. Power 
1.1: Knappen

2. Menu 2.1: Åpne og lukke menyen 2.2: Inni menyen 2.3: Units 2.4: Levels 2.5: Setup 2.5.1: backlight 2.5.2: Audio

3. Måling 3.1: Starte å måle 3.2: Under måling3.3: Etter måling

1. Power
1.1: KnappenTrykk på A for å strate opp dosimeteret.For å skru av dosimeteret må man holde inne A.
2. Menu
2.1: Åpne og lukke menyenTrykk på C for å åpne menyen.For å gå ut av menyen må du trykke A.
2.2: Inne menyenFor å gå tilbake trykk på ANaviger nedover med BVelg alternativ med C
2.3: UnitsStanddarmåleengdeen for dette apparatet er µSv / h (Mikro-Sievert / time) - Velg dette.
2.4: LevelsMan kan velge hvor kraftig terskelstyrken  skal være. Hvis mengden radioaktivitet går over dette tallet vil doismeteret begynne å lage en kraftig pipelyd.
2.5: Setup
2.5.1: BacklightHer kan man skru bagrunnslyset av eller på.
2.5.2: AudioSkru pipelyden til høyt, lavt eller av.


3. Måling
3.1: Starte å måleMålingen starter automatisk med en gang.
3.2: Under målingVent til alle de fire rette linjene danner en lukket bokst til venstre er ferdig, dermed har enheten kalibrert seg.
3.3: Etter målingDet store tallet i midten indikerer hvor mye µSv / h som er i lufta. Dette er basert på gjennomsnittet i løpet av kalibreringstiden.

Strontium -90:
Americuim: et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff, har atomnummer 95, og kjemisk symbol Am.
Cesium -137: 
Bakgrunnstsråling inne: 0,20 µSv/t
Bakgrunnsstråling ute: 0.16 µSv/t
Orthitt: 0,55 µSv/t

Euxenitt: 0.27 µSv/t

Raudberg:0.20 µSv/t

Arvelighetsforhold og blodtyper

Arvelighets forhold

Hensikt
Lære mer om deg selv.

Fagstoff
Genotype- hvilke gener som en organisme bærer på.
Fenotype- hva som kommer til utrykk/viser seg.

Utstyr
Deg selv
Skjema på ark

Framgangsmåte
1. Fyll ut i skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper.
2. Bruk det "genetiske hjulet" og finn ut hvilket genotypenummer du har på grunnlag av opplysningene på skjemaet.
3. Sett deg sammen med de som har de samme/liknende nummer som deg, og utvid forsøket for å skille dere fra hverandre.
4. Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype?
5. Finnes det eksempler på at to mennesker har like genoytper? Begrunn svaret.

Konklusjon

Det er veldig lite sannsynlig at to personer har samme genotypen. Eneggede tvillinger (og kloner) kan ha samme genotype, siden de kommer fra et befruktet egg som er delt i to. Fenotypen kan fremdeles være forskjellig siden det er noe som påvirkes av samfunn og miljøet rundt seg.

Blodtyper ekspriment

Hensikt

Finne ut hvilken blodtype du har og bruke eldonkort til dette formålet.

Fagstoff

Utstyr

Eldonkort
Desinfeksjonsserviett
Blodlandsett
4 Eldonsticks/tannpirkere
Dråpeteller
Vann
Engangssprøyte
Plaster

Framgansmåte

1. Bruk dråpetelleren for å dryppe en dråpe med vann på hver av sirklene i eldonkortet. Dette er for å aktivere testene.

2. Vask fingeren med desinfiksjonservietten. Stikk deg i fingeren med engangssprøyten for å få blod. Hvis du ikke klarer det selv, få noen andre til å stikke fingeren din for deg.

3. Ta litt blod på hver eldonstick, og dypp dem i hver sin vanndråpe, viktig å ikke blande dem siden det ødelegger testen.

4. Hvordan reagerer sirklene? Første sirkel A, den andre B, den tredje om det er minus og den siste er en kontroll, hvis den klumper seg, er testen ødelagt.

Konklusjon

For meg størknet/klumpet sirkelen med A og minus, som betur at jeg har blodtype A-. 

(Disse testene kan ha feil i seg, så det er alltid lurt å dobbeltsjekke hos en lege.)

Stjernehimmelen

Hensikt
Lære litt mer os sjernehimmelen over oss.

Fagstoff
Oriontåken- et område med stjernedannelse rett under beltet til Orion.
Sirus- himmelens mest lysrike stjerne
Andromeglalaksen- den enste galaksen som på den nordlige halvkule kan ses med det blotte øyet. Dette er den eneste vi kan se utenom vår egen. Den inneholder ca 100 milliarder stjerne og ligger 2,3 millioner lysår borte.
Svanen-stjernebilde
Vega- lysterk stjerne på skrå fra Svanen.

Utstyr
Programmet Stellarium
En stjerneklar natt

Framgangsmåte
1. Last ned programmet og angi din geografiske plassering i stedvalg.
2. Søk etter objekt, og finn ut det er synlig over der du bor eller vil bli det i løpet av kvelden. Et eksempel kan være Jupiter.
3. Finn stjernebildet Orion. Hva heter stjernene i dette? Hvis du kan se Orion på himmelen, kan det hende at du kan se forskjell på fargene. Hvilken stjerne tror du har størst overflatetemperatur?
4. Finn Andromegalaksen, både i programmet og på himmelen hvis du kan.
5. Prøv å finne stjernebildet Svanen på himmelen.

Konklusjon
Orion består av stjernene Betelgeuse, Rigel, Bellatrix Mintaka, Alnilam, Alnitak og Saiph. Tror Betelgeuse har høyest overflatetemperatur.

Halveringstid

Eksperiment med terninger

Hensikt
Forstå hvordan radioaktive stoffer deler seg. I dette forsøket skal du bytte ut atomkjerner med terninger og late som henfall av en atomkjerne er et tall på terningen. Til slutt skal du lage en graf for å framstille resultatet.

Fagstoff
Halveringstid: sannsynligheten for at atomkjernene i et radioaktivt stoff skal henfalle/bli et annet stoff.

Utstyr
Krus
20 terninger

Framgangsmåte
1. Velg et av tallene på terningene. Kast alle terningene samtidig, og fjern de som viser tallet du valgte. Tell hvor mange som er igjen, og notere ned i en tabell. Legg tilbake resten i kruset.
2. Gjenta punkt 1 til du har kastet 10 ganger. (Samme tall). Noter i tabellen for hvert kast.
3. Summer resultatet.
4. Lag koordinatsystem der antall kast er langs førsteaksen og antall terninger igjen er langs andreaksen.

Resultat












Konklusjon
4 kjerner radioaktivt stoff blir til annet stoff i minuttet.

Drivhuseffekt

Drivhuseffekt

Ekspriment 1

Hensikt

Undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate, og hvordan dette kan representere drivhusgasser.

Fagstoff

Drivhuseffekt: grunnlaget for jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittemperatur på -19 grader (C). Når det blir omtalt som et problem i media, så sikter de til økning av drivhuseffekten. 

Utstyr

Kokeplate

Glassplate, min 30 cm x 30 cm

Plastfolie

To thermometer

Sollys eller annen lyskilde (lampe)

To like store plastbokser

Hypotese

Det synlige lyset vil ikke bli synlig hindret.

Det vil være stor temperaturforskjell når glassplata er mellom hånda og kokeplata.

Det vil bli varmere i den boksen som er dekket med plast.

Framgangsmåte

1. Hold glassplata opp mot lyskilden din. Blir det synlige lyset hindret av plata?

2. Skru på kokeplata på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånda di så nærme du kan uten å brenne deg. Hold så glassplata mellom hånda og kokeplata. Merker du forskjell? Hvordan kan dette ha sammenheng med drivhuseffekten?

3. Legg to termometre i hver sin platboks. Les av temperaturen etter en stund.

4. Strekk plastfolie over den ene boksen så tett som mulig. Sett begge boksene under lyskilden din. Se på hva som skjer med temperaturen i boksene og forklar hva som skjer.

Konklusjon

1. Lyset blir ikke hindret.
2. Man merker veldig forskjell når glassplata er mellom hånda og kokeplata. Man kan holde hånda mye nærmere, noe som kan sammenlignes med hvordan atmosfæren holder varmen inne og varmer opp kloden. (Jorda er kokeplata)
3. Å våre bokser skjedde det ingen endring, men det kan være en feilkilde der med at boksen ikke var teipet godt nok. Det som skulle ha skjedd var at temperaturen i boksen dekket med plastfolie skulle ha steget.

Eksperiment 2

Hensikt

Se hva som skjer når is smelter og hva som er forskjellen mellom når isen ligger oppå 'land' og oppi vannet.

Fagstoff

Drivhuseffekt: grunnlaget for jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittemperatur på -19 grader (C). Når det blir omtalt som et problem i media, så sikter de til økning av drivhuseffekten. 

Utstyr

To isblokker
To bokser/skåler av lik størrelse
Lunket vann
To steiner/to tunge objekter

Hypotese

Vannet vil stige i boksen der isen ligge oppå steinen/objektet.

Framgangsmåte

1. Frys to isblokker og ta de fram.

2. Putt steinene/objektene i hver sin boks/skål. Putt den ene isblokken oppå en, den andre ved siden av. 

3. Hell oppi det lunkne vannet, pass på at det er omtrent like mye. Hva skjer?

Konklusjon

Vannivået i boksen der isen lå på toppen av 'steinen' (metall-lokket) steg, mens der isen lå direkte oppi, steg ikke vannivået. (Feilkilde kan være at dette var på øyemål)

Sitronbatteri og Daniellcelle

Sitronbatteri

Hensikt

Hensikten med forsøket er å se hvilket av de to batteriene som kan lades opp og hvilket som gir høyest spenning.

Fagstoff

Galvanisk element: Overfører kjemisk energi til elektrisk energi. Består av to poler i hver sin halvcelle. Mellom halvcellene er det en elektrolytt.

Utstyr:

Sitron

Femtiøring

Voltmeter

2 krokodilleklemmer
Galvanisk spiker

Magnesiumbit

Sinkbit
Blybit

Hypotese:

Det blir spenning, men ikke veldig mye. Kanskje noe som et lite batteri. Sinkbit gir mer enn spiker og magnesium mer enn den. Bly gir lite/ingen spenning.

Framgangsmåte:
1. Rull sitronen for å få mer saft.
2. Sett inn femtiøringen inn i sitronen,  sett en av krodilleklemmene på mynten og koble den til voltmeteret.
3. Sett inn den galvaniske spikeren inn i sitron og koble til den andre krodilleklemmen. Hva er spenningen?
4. Bytt ut den galvansike spikeren med magnesiumet, så sinkbiten, så blyet.

Konklusjon

Spenning:

Spiker: 0,1

Sinkbit: 0,2

Magnesium: 0,5

Bly: 0,1
Hypotesen min var riktig.

Galvanisk element med galvanisk spiker og kobber.

Magnesium og kobber.













Sink og kobber.













Bly og kobber.

Daniellcellen

Hensikt

Lage galvanisk element.

Fagstoff

Galvanisk element: Overfører kjemisk energi til elektrisk energi. Består av to poler i hver sin halvcelle. Mellom halvcellene er det en elektrolytt.

Utstyr:

Sinksulfatløsning

Kobbersulfatløsning

Sinkstang

Kobberstang

Saltbro

Voltmeter

2 krokodilleklemmer

2 begerglass

Hypotese

Vi vil få en liten spenning på kanskje rundt 1,5 volt

Framgangsmåte
1. Hell de to ulike løsningene i hvert sitt begerglass.
2. Putt sinkstangen i kobbersulfatet og kobberstangen i sinksulfatet.
3. Sett på krodilleklemmer i hver stang og koble dem til voltmeteret.
4. Sett en saltbro (natrimsulfat) mellom de to begerglassene. Hvor mye spenningen blir det?

Konklusjon 

Spenning:

1 volt
Jeg Var litt over optimistiske med hvor mye spenning det ble.